Deprecated: mysql_connect(): The mysql extension is deprecated and will be removed in the future: use mysqli or PDO instead in /customers/9/6/f/cecilieloveid.com/httpd.www/admin/library/opendb.php on line 5 OM Løveids dikt

Mari Slaattelids originaltrykk på plexiglass til førsteutgaven av Spilt Nye dikt.Jeg fant det tilfeldig i vinduskarmen i kunstnerens atelier.

«Gartnerløs» Cecilie Løveid Kolon 
Noe av det beste som skrives av dikt i dag

Cecilie Løveid skriver realistiske og moralske dikt. Diktene er rå og brutale. Men de rommer alltid noe mer, de gir gjenkjennelige scener, situasjoner og saksforhold en lett surrealistisk dreining.

SINDRE EKRHEIM Bergens Tidende

Publisert: 26.11.2007


Løveids dikt besitter den egenskapen at de berører fordi de frastøter, og frastøter fordi de berører, men aldri på sentimentalt vis. Tidvis virker det som de grelle beskrivelsene holder et underliggende trykk i sjakk. Slik som i det utrolig sterke diktet «Vann», som utstiller dødens realitet i et direkte og ubehagelig språk. Dette og andre av samlingens dikt rommer lengsler og savn, nostalgi og kjærlighet, ved å snakke nesten følelsesløst om det motsatte, for eksempel ved å la diktet fortape seg i heslige situasjoner. Kanskje er dette «speilenes nødvendighet» som Løveid snakker om i diktet «Klisjeer».

Dikttittelen peker på fallgruven poetisk språk etter regelen skal styre unna. Men diktet skriver seg bokstavelig opp mot en forgangen verden, som rommer de speilvendte bokstavene, de tunge, konkrete, taktile klisjeene som dyppes i trykksverte, og som var boktrykkerkunstens viktigste redskap.

Typisk for Løveid at hun uforutsigbart snur opp ned på språket, på tingene, timeglasset, rekvisittene: «hunden snus i karmen».

Løveids dikt peker i mange retninger, de griper tilbake i eget forfatterskap, egen biografi, de rommer kjærlighet, seksualitet, kunstrefleksjoner, tap og savn. Diktene utfolder seg selv uavlatelig i spennet mellom villskap og orden. Her opptrer bestefedre, mødre, dronninger, menn og barn, Shakespeare, Cindy Sherman og Damien Hirst. Titteldiktet «Gartnerløs» handler om et overlatt barn, overlatt til seg selv, utlevert til hagen. Her er det som om diktet «Fanget villrose» fra en tidligere samling klinger med. Det som vokser i diktene til Løveid, vokser på bakgrunn av en tapt orden.

Løveid strør ord, rekvisitter og ting rundt i diktene, og bearbeider, knar dem som leirklumper. De mange hodeskallene, et ofte brukt motiv i malerkunsten, innskriver vanitas, tomhet og meningsløshet i diktene. Og lik et kvalmende stilleben utstiller Løveid det døde måltidet i «Skuebrødsmatbord».

Det er ingen tvil om at «Gartnerløs» er en av årets beste diktsamlinger. Måtte den få mange lesere.

 

Cecilie Løveid © 2008
Sist oppdatert: 18 Juni, 2014